Oppgave i læreboken

Den siste oppgaven vi har fått er å gjøre 12.3.8 side 266 i læreboken vår som står som kilde i mange av mine andre blogg innlegg.
A)
Forslag til organisering av reklameprodusenten:
Vi ser at dette er en linjeorganisasjon og funksjonsbasert. Ansatte har bare en sjef, og dette gjør at kommandolinjene og ansvarsforholdene er klare og oversiktlige. Fordelene med linjeorganisasjon er at alle vet hvem de skal kommunisere mer, men dermed blir kommunkasjonslinjene tunvinte og lange. Det blir også gor fordeling av myndighet og ansvar, og klare kommandolinjer.
Slik får Reklameprodusenten AS en fast organisasjonsform.

B)
Forslag til prosjektorganisering:
Dette er en prosjektorganisasjon. Reklameprodusenten AS var i tvil om den ville ha en organisering som var fast og strukturert, eller en type som var litt "løsere" og mer tilpasset spesielle oppdrag som bedriften får. Hvis daglig leder Erlend Lyng velger sistnevnte, burde han gå ut i fra prosjektorganisering. Den er tidsbegrenset, og har en gitt oppgave som den skal løse, for så å bli avviklet. En slik modell er mye brukt i forbindelse med innføring av ny teknologi som berører store deler av en bedrift, som passer ypperlig siden Erlend Lyng selv har høgskoleutdanning innen IKT, og er opptatt av å utvikle flere digitale produkter. En prosjektorganisasjon er også mye brukt i forbindelse med produktutvikling og produktlansering. Fordelene ved denne type organisering er at alt blir fleksibelt, effektivt og kvalitetsbevisst. Det blir også stort fokus på sluttproduktet og resultatansvar. Organiseringen er tidsbegrenset. På en annen side blir det fort problematisk med flere oppgaver samtidig, og det er også to sjefer å forholde seg til. Dersom lederne stiller uforenelige krav kan det bli konfliktfylt, og det kan også være krevende å arbeide i stadig nye sammenhenger.

C)
Paragraf 12 i arbeidsmiljøloven er kalt "trivselsparagrafen", som både er knyttet til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Reklameprodusenten AS må sørge for å ivareta kravene for denne paragrafen. De kan forbedre det fysiske arbeidsmiljøet: d.v.s lokaler, støy, belastning, trekk, belysning, stråling, luft, temperatur, gjenstander og stoffer som en kommer i berøring med under arbeidet. Dette kan blant annet føre til muskelplager, hodepine, ryggsmerter, allergier eller magesår. Det vil si at det Reklameprodusenten AS må gjøre for å ivareta de fysiske arbeidsmiljøet til medarbeiderne, er å unngå dette. Siden denne organisasjonen for det meste satser på nyutvikling av digitale produkter som produksjon, burde de kanskje være spesielt oppmerksomme på stråling. Høyt tempo og lav bemanning gjør arbeidet ekstra tungt.

De kan også forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er om samhandling og relasjoner mellom de ansatte. Den kan blant annet skape trivsel, misnøye, irritasjon, stress og angst. Da må Erlend Lyng er ekstra oppmerksom når det gjelder stress, dersom han velger en prosjektbasert organisasjonsform. Da må man hele tiden forholde seg til tidsfrister, som ofte fører til mye stress. Det er en tilstand som kan gi nedsatt funksjonsevne slik at en arbeidstaker ikke er i stand til å oppfylle de krav og forventninger som stilles til den ansatte. Dette fører igjen til dårligere helse, og høyere sykefravær.

Får å ivareta kravene for trivselsparagraften kan de også unngå mobbing på arbeidsplassen. Dette er et stort problem i arbeidslivet, og det kan føre til nedsatt arbeidsevne, sosial isolasjon, stort sykefravær og familieproblemer. Det er også viktig at han er åpen, slik at han skaper trygghet rundt seg. Åpenhet forutsetter redelighet.

Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være systematisk og løpende. Trivsel på arbeidsplassen er knyttet til motivasjonsfaktorer som:En sikker arbeidsplass, Rom for variasjon i arbeidet, Gode lønnsvilkår og andre goder, Rom for arbeidsfellesskap, Plass fir personlig vekst og ansvar og åpne for selvbestemmelse

Det er viktig at jobben gir mulighet for variasjon, selvbestemmelse, personlig kontakt, samarbeid og samhandling. Det er også viktig med faglig og personlig utvikling. Dette kan Erlend for eksempel oppnå ved å rotere på arbeidsoppgavene, for å unngå gjensidig arbeid. Han bør også gjennomføre en medarbeidersamtale minst en gang i året. Dette er for å sikre at han har en forståelse for arbeidsmiljøet, og evt. problemer, ønsker osv fra de ansatte.

At de følger trivselsparagrafaen er ekstremt viktig, ette påvirker mye av arbeidet til de ansatte som igjen påvirker resultatet eller selve omdømme for bedriften. Dersom det er dårlig arbeidsmiljø vil dette koste mye for bedriften og samfunnet i form av sykefravær, lav motivasjon og dårlig trivsel.